Da New York ble kjent territorium

– og jeg endelig kunne puste ut!

Et reisebrev av vår senior ambassadør, Anne Håkanes

Første gangen jeg jobbet som Camp Coordinator i New York var jeg litt som en andunge som akkurat hadde funnet vannet: entusiastisk, litt famlende, og innerst inne konstant redd for å gjøre noe feil. Denne sommeren var noe helt annet. Jeg kom tilbake, og denne gangen visste jeg hva jeg gjorde. Det er noe eget med å returnere til et sted som andre gang. Der jeg i fjor brukte de første ukene på å finne ut hvor ting var, hvordan systemene fungerte og hvem jeg egentlig skulle spørre når noe gikk galt, kunne jeg denne sommeren bare være der. Til stede, rolig og sikker på at jeg er kapabel til å gjøre jobben på en god måte.

Første sommeren handlet mye om å holde hodet over vannet, å huske alle rutinene, stresse over om jeg hadde glemt noe, og gå og legge meg med en liste i hodet like lang som Manhattan er høy. Denne gangen hadde jeg en ro i kroppen jeg rett og slett ikke visste jeg kom til å få. Jeg visste hvordan dagene skulle flyte, jeg kjente igjen signalene før krisene ble kriser, og jeg kunne faktisk senke skuldrene og nyte det som skjedde rundt meg, ikke BARE administrere det.

Solfylte dager, nydelig temperatur, og kvelder som inviterte til alt fra fellesmiddager med de andre ansatte til spontane vandreturer gjennom byen. Jeg begynner nesten å tro at New York bare bestemte seg for at jeg fortjente en perfekt sommer to år på rad.
Mennesker, vennskap og en helt ny type overskudd!

Ungdommene var, som alltid, fulle av liv, overraskelser og den typen energi som minner deg på hvorfor jobben er verdt hver eneste sene kveld. Men det jeg virkelig la merke til denne gangen, var hvor mye mer overskudd jeg hadde til å faktisk være til stede for dem. Å le med dem, heie på dem, og nyte de små øyeblikkene ga meg en ordentlig energi boost. Spesielt øyeblikkene der du får være med å se mestringsfølelsen som elevene kjenner på etter at de har fått helt nye vennskap på tvers av landegrenser i løpet av tre små døgn.

Staben ble igjen den store gavepakken. Å bygge nye vennskap i høyt tempo er noe helt eget. Man går fra fremmede til mennesker man stoler blindt på, i løpet av noen intense uker. Vennskapene som ble skapt denne sommeren er jeg helt overbevist om at kommer til å vare livet ut.

Lærdommen fra runde to:

Hvis fjorårets sommer lærte meg å håndtere kaos, lærte denne sommeren meg noe kanskje enda viktigere: hvordan man finner ro midt i det. Trygghet er ikke noe man får servert, det er noe man bygger, en sommer, en krise og en spontan dans om gangen. Når tryggheten først er der, åpner den opp for en helt annen glede i arbeidet.
Så nei, jeg dro ikke tilbake til New York for å gjenta fjoråret. Jeg dro tilbake for å oppleve det på en helt ny måte, denne gangen med begge beina godt plantet under meg, og med et smil som satt litt lettere enn før.
Til neste sommer, New York? Vi får se, men denne var i hvert fall en jeg tar med meg for alltid.

Drømmer du om å bli en utvekslingsstudent også?

Om du enda ikke er en Educatius student men ønsker å dra på utveksling? Book en gratis og uforpliktende konsultasjon med en av være high-school-eksperter idag!