Gambia var virkelig helt fantastisk

Hei!

Det er nå tre uker siden jeg kom hjem fra Gambia, og turen var helt fantastisk. Jeg møtte utrolig mange fine folk og lærte enormt mye om et nytt land, om meg selv, og om hvor forskjellig livet kan se ut fra sted til sted.

Folkene i Gambia er utrolig imøtekommende, og vi følte oss som en del av samfunnet fra det øyeblikket vi landet. En stor gruppe lokale møtte oss, hjalp til med bagasjen og ønsket oss velkommen til «the smiling coast of Africa». Vi bodde på en familiedrevet lodge bare 50 meter fra stranden, omgitt av dyr som vandret fritt rundt . Det var både kuer, esler, geiter, høner, hunder og katter. Det var utrolig gøy å se et miljø som er såpass annerledes fra det jeg er vant med. De var også inkluderende, og vi ble både invitert til et lokalt bryllup, fikk se produksjon av baguetter på et lokalt bakeri og invitert hjem til en av elevene.

Hverdag på skolen

På skolen ble vi tatt imot med åpne armer. Elevene var engasjerte og energiske, og til tross for begrensede ressurser i klasserommene var de tydelig glade i å gå på skolen. Vi jobbet mye med kunst og håndverk-prosjekter slik som maling, tegning, perler og klipp-og-limearbeid. Elevene var alt fra 6 til 24 år, og vi hadde fra 1. til 12. trinn. Det ga både variasjon i hverdagen og mulighet til å bli kjent med veldig mange forskjellige elever Friminuttene var ekstra stas, for da fikk vi leke, synge og danse sammen med dem.

Kontraster og perspektiv

Det er ikke til å stikke under en stol at Gambia er svært annerledes enn Norge, både når det gjelder ressurser og levestandard. Det satte livet her hjemme i perspektiv. Men til tross for stor ressursbegrensning, var dette et samfunn preget av glede, inkludering og samhold. Det er noe jeg synes var utrolig fint å få oppleve på nært hold.

Nå som jeg har landet i Norge igjen, kjenner jeg fortsatt på kontrasten. Det er en rar overgang å gå fra hverdagen i Gambia, tilbake til alt vi tar for gitt her hjemme. Jeg tenker  også mye på flere av dere studenter som nå kanskje «lander» litt etter egne turer eller utvekslingsopphold. Den følelsen av å være revet mellom to verdener er ekte, og det tar tid å lande. Mitt råd er å ta vare på alle minnene, og opplevelsene. De kommer dere til å ha med dere hele livet, og selvom det kan kjennes vemodig at det er over, så er det en utrolig fin opplevelse og erfaring å ha med seg videre. Nå som jeg er hjemme, husker jeg de fantastiske menneskene og alle barna jeg var så heldig å bli kjent med. Jeg sitter igjen med en følelse av mestring, etter en tur som utfordret meg til å reise langt og gjøre noe jeg aldri har gjort før. Jeg fikk uforglemmelige opplevelser, både med lokalbefolkningen og med resten av gjengen jeg dro sammen med – mennesker jeg kommer til å huske resten av livet. Pia, som også var Aiducatius-intern, har jeg faktisk allerede møtt igjen i Spania.

Jeg dro av sted med et ønske om å lære bort, men innser nå hvor utrolig mye jeg selv har lært. Om Gambia og kulturen der, om meg selv, og om kontrastene i livet. Jeg er så takknemlig for alt denne turen har gitt meg, og gleder meg allerede til å følge med på hvordan St. Martins School utvikler seg videre.

Jeg er inspirert til å gjøre en forskjell.